Regressrett

Begrepene regress og regressrett brukes når man har krav på å få refundert et beløp man har betalt på vegne av en annen. For å forklare det enkelt: dersom B er kausjonist for A (låntaker), og A ikke klarer å betale C (långiver), kan C kreve beløpet betalt fra B. Etter det får B en regressrett mot A, og kan kreve å få tilbake beløpet som er blitt betalt. Den som ber om regress kalles for regredient, og den som det søkes regress hos heter regressat.

Forpliktelse og gjeld

Tilfeller der regressrett tildeles er når erstatning tilkjennes, og i forsikringssaker. I tillegg kan det også forekomme i saker hvor noen står som kausjonist for en annens lån. I disse tilfellene er det to stykker som står som sikkerhet dersom långiveren (for det meste banker) krever dette. Garantien er altså en økonomisk forpliktelse. Dersom låntakeren ikke betaler tilbake til långiveren, kan långiveren kreve at kausjonisten betaler i stedet for låntakeren. Kausjonisten kan deretter kreve regressrett mot låntakeren.

Andre tilfeller er når en gjerningsmann blir dømt til å betale erstatning til offeret, i saker hvor det for eksempel er snakk om skader på eiendom eller kropp. Det kan for eksempel være at noen har tent på en annens eiendom eller mishandlet dem. Om gjerningsmannen deretter dømmes til å betale erstatning til offeret, men ikke betaler og noen andre må dekke erstatningen, kan de deretter rette et regresskrav mot skadevolder. I noen tilfeller kan forsikringsselskaper som har betalt erstatning få regressrett mot noen som på grunn av uaktsomhet har forårsaket saken som kompensasjonen gjelder for.

Saker hvor regressrett ble tildelt

To verdifulle og spesielle biler ble stjålet, og forsikringsselskapet utlyste to finnerlønner til den personen som kunne gi opplysninger om tyveriet. Kjøretøyene ble senere forlatt. Den personen som fant bilene, og rapporterte det til politiet og forsikringsselskapet fikk dermed finnerlønn for begge bilene. De som hadde stjålet kjøretøyene ble arrestert, og en rettssak ble startet. Tyvene ble dømt for forbrytelsen, og måtte betale skadeserstatning. Dette beløpet inkluderte også en mindre sum, som var finnerlønnene som forsikringsselskapet hadde utbetalt. Den delen var regressrett mot tyvene, som ble dømt til å betale mer enn bare selve skadeserstatningen for skader på kjøretøyene.

En brøt seg inn i et bankhvelv hvor kundene hadde sine bankbokser. Det oppsto skader på hvelvet, og kundene fikk sine eiendeler stjålet. Banken anså at vaktselskapet som hadde ansvaret for overvåkningen og sikkerheten for banken ikke hadde gjort jobben sin. En rettssak om regressrett der overvåkningsselskapet ble krevd for erstatning for både skader og tapte eiendeler ble innledet. Det endte til slutt med at overvåkningsselskapet ble dømt til å betale for bankens skader, men ikke for kundenes eiendeler som var stjålet fra bankboksene.