Lånebarometer 2019

En analyse av det norske markedet for forbrukslån

Zmarta Groups lånebarometer er en rapport om markedet for forbrukslån i Norge. Lånebarometeret presenterer unike statistikker over hvor mange forbrukslån som blir tatt, hvor store beløpene er, og hvilke formål Norges innbyggere velger å låne penger til. Rapporten kartlegger også forskjeller mellom kjønn, regioner, alder og inntektsgrupper. Rapporten er basert på faktiske data fra tusenvis av utbetalte lån tatt gjennom Zmartas plattform i hele 2018. En sammenligning med data fra 2017 er også inkludert i årets rapport, for å kartlegge utviklingen over tid. Hovedformålet med lånebarometeret er å synliggjøre det overgripende mønsteret for nordmenns låneadferd, og dermed gi leseren en dypere forståelse av markedet for forbrukslån.

Lånebarometeret inkluderer ikke boliglån eller SMS-lån, men fokuserer bare på forbrukerkreditter som er betalt fra etablerte långivere etter at kredittkontrollene er gjennomført. Både nye lån og innløsningslån inngår i analysematerialet. I slutten av rapporten presenteres et sammendrag av 2018 og en prognose av hvordan Zmarta mener at markedet vil utvikle seg i 2019.

Innhold

• Hovedtrekkene i rapporten for 2018

• Hvem er det som tar forbrukslån i Norge?

• Hvor bor de som låner?

• Hvor mye lånes, og til hvilke formål?

• Hvem samler lånene sine i Norge?

• Oppsummering og prognose for forbrukslånemarkedet i 2019

Noen av hovedtrekkene i rapporten for 2018

• Gjennomsnittslånet minsket – men antallet lån økte

Det totale antall nye lån som ble tatt via Zmartas plattform økte i 2018 sammenlignet med 2017. Det gjennomsnittlige lånebeløpet for nye lån gikk ned med 8,5 prosent sammenlignet med 2017, fra 117 101 til 107 176 kroner i 2018. Akkurat slik som i 2017 fortsatte menn å låne mer enn kvinner. Mennene sto for 62,6 prosent av alle nye lån tatt via Zmarta i 2018. Dette er en marginal økning på 0,5 prosentpoeng i forhold til 2017. Omtrent halvparten av alle nye lån ble tatt av personer mellom 36 og 55 år, og aldersgruppen 36–45 år tok de største lånene – i gjennomsnitt 117 886 kroner.

• Flest lån per innbyggere i Finnmark – folk som bor i Akershus låner størst beløp

Innbyggerne i Oslos hovedstadsområde tok flest lån, og 13,5 prosent av alle nye forbrukslån ble tatt i hovedstadsområdet. Når det gjelder lån per innbygger, lånte innbyggerne i Finnmark mest med 1,4 lån per 1000 innbygger. Befolkningen i Østfold, som tok 1,3 lån per 1000 innbyggere, kommer tett på. Dette kan sammenlignes med det nasjonale gjennomsnittet på 1,0 lån per 1000 innbygger. De største lånene tok befolkningen i Akershus, som i gjennomsnitt lånte 125 541 kroner. Dette er en nedgang siden 2017, da gjennomsnittlig lånebeløp for innbyggerne i Akershus utgjorde 143 892 kroner. Lavest beløp lånte Opplands innbyggere, med et gjennomsnittlig lån på 87 248 kroner.

• «Annet forbruk» og oppussing til bolig er de vanligste lånegrunnene

Den vanligste formål med norske lån var til annet forbruk, 30,8 prosent. Nordmenn lånte også til forbedringer i hjemmet – nesten fire av ti lån gikk til enten innredning eller renovering av boligen. I gjennomsnitt ble 102 368 kroner lånt til innredning og 132 567 kroner til oppussing. Antall lån var relativt jevnt fordelt over året, men de fleste lån ble tatt i april, og laveste antall lån ble tatt i juni. Mest lånte nordmenn i januar, 120 033 kroner.

• Refinansiering: Innbyggere i Østfold er de som oftest tar lån for å samle lånene sine

Innbyggerne i Østfold tok flest lån hvor hensikten var å samle lånene sine, med 1,3 slike lån per 1000 innbygger. Folk bosatt i Finnmark tok de største refinansieringslånene, på 315 457 kroner i gjennomsnitt. Dette kan sammenlignes med landsgjennomsnittet på 286 672 kroner per lån til refinansiering. 59,1 prosent av disse lånene ble tatt av menn, og 40,9 prosent av kvinner. Dog ser vi at både menn og kvinner refinansierte lånene sine med lavere beløp i 2018 sammenlignet med 2017. Det gjennomsnittlige beløpet sank med 1,2 prosent blant kvinner og 1,4 prosent blant menn. Aldersmessig var det personer i alderen 46–55 år som tok flest refinansieringslån – de sto for 30,0 prosent av det totale antallet.

Hvem er det som tar forbrukslån i Norge?

Andelen mannlige låntagere øker

Det totale antall nye lån som ble tatt via Zmartas plattform i Norge økte i 2018 sammenlignet med 2017. Samtidig reduserte gjennomsnittlig lånebeløp med 8,5 prosent, fra 117 101 kroner i 2017 til 107 176 i fjor.

Norske menn tar fortsatt flere lån enn norske kvinner. Andelen menn som tok forbrukslån økte noe i 2018, og ved utgangen av året sto mennene for 62,6 prosent av alle nye lån. Det gjennomsnittlige lånebeløpet var på 116 820 kroner for menn, og 91 033 kroner for kvinner. Blant både menn og kvinner ble størrelsen på lånene redusert i 2018, med 1,1 prosent for kvinnene og med så mye som 11,8 prosent for mennene sammenlignet med 2017.

Menn
Kvinner
Lån til nytt forbruk, distribusjon av kvinner og menn
Nordmenn i alderen 36–45 år låner mest

Den aldersgruppen som tok flest antall lån var de mellom 46 og 55 år. Gruppen sto for 25,0 prosent av alle nye lån i 2018, en økning med 0,9 prosent siden 2017. Tett etterfulgt av personer i alderen 36–45 år, som sto for 24,6 prosent av antallet nye lån. Denne aldersgruppen var også den gruppen som lånte størst beløp i 2018, i gjennomsnitt 117 886 kroner. Det gjennomsnittlige lånebeløpet minsket i samtlige aldersgrupper i løpet av 2018. Mest minsket lånebeløpet blant personer i alderen 56 til 65 år, som i gjennomsnitt lånte 14 426 kroner mindre sammenlignet med året før. I gjennomsnitt minskede størrelsen på nordmenns lån med 9 925 kroner i fjor sammenlignet med 2017.

2017
2018
Andel lån per åldersgrupp
Folk som bor i et parforhold låner mer enn enslige

Mer enn fire av ti nordmenn som tar forbrukslån har en årlig inntekt på mellom 300 000 kroner og 449 999 kroner, og 43,9 % av lånene ble tatt av personer i denne inntektsgruppen. 24,6 prosent av lånene ble tatt av personer i inntektsgruppen 450 000–600 000 per år. Et flertall av alle forbrukslån ble tatt av nordmenn som bor i et parforhold, det vil si de som er gift eller bor som samboere. I alt 54,9 prosent av lånene ble tatt av personer i parforhold, de resterende 45,1 prosentene ble tatt av enslige, skilte og enker eller enkemenn. Personer i parforhold lånte også større beløp, i gjennomsnitt 116 720 kroner, mot 95 581 kroner for enslige.

2017
2018
Andel lån per årlig innkomst i kr

Hvor bor de som låner?

Flest lån per innbygger i Finnmark og Østfold

Innbyggerne i Finnmark og Østfold tok flest lån i forhold til med befolkningstetthet/mengde i 2018, med 1,4 og 1,3 lån per 1 000 innbyggere. Dette kan sammenlignes med det nasjonale gjennomsnittet på 1,0 lån per 1000 innbygger. Buskerud, Nordland, Vestfold og Oslo tok også flere lån i forhold til befolkningen enn nasjonalt gjennomsnitt, alle med ca. 1,1 lån per 1000 innbygger. Lavest antall lån tok innbyggerne i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, begge med i gjennomsnitt 0,8 lån per 1000 innbygger.

Innbyggerne i Akershus låner størst beløp

Totalt sett tok innbyggerne i Oslo flest lån i løpet av 2018, og hele 13,5 prosent av alle forbrukslån ble tatt i hovedstadsområdet. Derimot var det innbyggerne i Akershus som lånte det største beløpet, med et gjennomsnittlig lånebeløp på 125 541 kroner. Dette er imidlertid en nedgang siden 2017, da gjennomsnittlig lånebeløp for Akershus innbyggere utgjorde 143 892 kroner. Etter Akershus var det innbyggerne i Oslo og Finnmark som lånte det største beløpet, henholdsvis 125 468 og SEK 114 907 kroner i gjennomsnitt. De laveste beløpene ble lånt i Oppland, og lånene i denne regionen var på 87 248 kroner i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig lånebeløp for landet som helhet var 107 176 kroner i 2018, noe som er en nedgang på 8,5 prosent siden 2017. Totalt sett minsket gjennomsnittlig lånebeløp i alle fylker, unntatt tre: Hordaland, Møre og Romsdal og Vestfold. Lånene økte mest i Vestfold, hvor gjennomsnittslånet var 5,3 prosent høyere i 2018 sammenlignet med året før.

Menn og kvinner i ulike regioner

Menn tok flere forbrukslån enn kvinner i alle fylker i 2018. I de aller fleste fylker var fordelingen omtrent 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Aust-Agder skiller seg ut med hele 71,7 prosent mannlige låntakere, mens fordelingen var mest balansert i Telemark, hvor mennene sto for 55,4 prosent og kvinnene for 44,6 prosent av antall lån.

Riket
Lån per 1000 innbygger, per fylke
Norske menn lånte også større beløp enn norske kvinner. Bare i Østfold lånte kvinner mer enn menn. I gjennomsnitt lånte kvinnene i fylket 126 302 kroner, sammenlignet med 100 105 kroner blant mennene. Det største lånebeløpet av alle tok menn i Akershus fylke, som i gjennomsnitt lånte 138 965 kroner. Tett etterfulgt av menn i Oslo, med gjennomsnittlig lånebeløp på 137 114 kroner. Kvinner i Oslo lånte i gjennomsnitt 102 838 kroner. De laveste lånebeløpene søkte kvinnene i Hedmark om, med et gjennomsnitt på 67 164 kroner. Blant menn lånte Aust-Agder det laveste beløpet, på i gjennomsnitt 92 628 kroner.

Hvor mye lånes, og til hvilke formål?

Vanligst å låne til «annet forbruk»

I løpet av 2018 ble de fleste lån tatt i kategorien «annet forbruk» via Zmartas plattform. Disse lånene utgjorde 30,8 prosent av det totale antall lån i løpet av året. Dette var en nedgang på 1,6 prosentpoeng siden 2017, da 32,4 prosent av lånene gikk til annet forbruk. Gjennomsnittlig lånebeløp på denne typen lån var 93 410 kroner. Det vil si en reduksjon på 5138 kroner fra 2017. Lån for annet forbruk var vanligst i Oppland, hvor 35,2 prosent av lånene gikk til formålet i 2018.

Nest flest lån gikk til kjøp av møbler, etterfulgt av lån til renovering og reparasjoner – 18,9 prosent og 18,1 prosent av lånene gikk til disse formålene. Innbyggerne i Aust-Agder var de som brukte den største andelen av sine lån på møbler – 23,3 prosent. Renoveringer og reparasjoner var vanligst i Telemark, hvor de utgjorde 24,4 prosent av alle lån. I gjennomsnitt lånte nordmenn 102 368 kroner for møbler og 132 567 kroner for renovering og reparasjoner. De største beløpene ble imidlertid lånt for å investere i eget selskap, i gjennomsnitt 216 290 kroner.

Kvinner
Menn
Hensikt med lån, kvinner og menn
Den vanligste hensikten blant kvinner og menn

Den vanligste hensikten med lånet for både kvinner og menn var til «annet forbruk». Disse lånene utgjorde 31,0 prosent av alle lån tatt av kvinner og 30,6 prosent av alle lån tatt av menn.

Innbyggerne i Troms låner oftere til ferie

I Akershus, som var det fylket som i gjennomsnitt tok de største lånene i 2018, ble det største beløpet lånt i forbindelse med investeringer i selskaper og andre investeringer – i gjennomsnitt 216 652 og 205 500 kroner. Men fylket der folk lånte mest for å kunne investeringer i sitt eget firma var Aust-Agder. Med 7,5 prosent av det totale antall lån var denne typen lån mer enn dobbelt så vanlig i Aust-Agder sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt på 3,7 prosent. Innbyggerne i Troms lånte oftere til ferie enn i andre fylker. 7,5 prosent av lånene i Troms gikk på ferie, sammenlignet med 4,0 prosent i Norge generelt.

2017
2018
Hensikt 2018
Nordmenn låner minst i juni

Antall lån tatt var jevnt fordelt over året, men de fleste ble tatt i april. 9,4 prosent av alle lån i løpet av året ble tatt i april. Minst antall forbrukslån tok nordmenn i juni, da bare 5,9 prosent av lånene ble tatt. Nordmenn tok de høyeste beløpene i januar, da det i gjennomsnitt ble lånt 120,033 kroner. De laveste lånene ble tatt i desember, i gjennomsnitt 86 357 kroner.

Hvem samler lånene sine i Norge?

Refinansiering fremdeles vanligst blant middelaldrende

Refinansiering er lån tatt for å samle inn eller legge om eksisterende gjeld og kreditter. Denne typen lån var mest vanlig blant nordmenn i alderen 46-55 år. Denne aldersgruppen utgjorde 30,0 prosent av det totale antall refinansieringslån, hvilket betyr en nedgang på 0,6 prosentpoeng siden 2017. Gruppen hvor andelen av lån med formål refinansiering økte mest i 2018 var i alderen 56-65 år. I 2017 utgjorde denne aldersgruppen 19,8 prosent av det totale antall overgangslån, og i 2018 økte andelen med 1,7 prosentpoeng til 21,5 prosent. Gruppen hvor andelen minsket mest var mellom 26 og 35 år, fra 17,4 prosent i 2017 til 16,2 prosent av totalt antall refinansieringslån i 2018.

2017
2018
Refinansiering av lån, aldersgrupper
Flere menn enn kvinner refinansierer lånene sine

Menn tok flere refinansieringslån enn kvinner i 2018. Norske menn sto 59,1 prosent av det totale antallet refinansieringslån, og norske kvinner utgjorde 40,9 prosent. Gjennomsnittlig refinansieringslån blant menn var 300 465 kroner i 2018. Tilsvarende tall for kvinner var 266 773 kroner. Blant både menn og kvinner gikk det gjennomsnittlige refinansieringslånet noe ned i 2018. I gjennomsnitt gikk lånebeløpet ned med 1,2 prosent for kvinner, og 1,4 prosent for menn. Gjennomsnittlig størrelse på et refinansieringslån i Norge var 286 672 kroner i 2018.

Menn
Kvinner
Refinansering av lån, fordelning kvinner og menn
Befolkningen i Østfold refinansierer flest lån per innbyggere

De fleste tilbakebetalingslånene i forhold til befolkningen bodde i Østfold, med 1,3 redundanslån pr 1 000 innbyggere. Deretter kom Finnmark med 1,2 refinansieringslån per 1000 innbyggere, deretter Hedmark og Nordland, begge med 1,1 refinansieringslån per 1000 innbyggere. Fylket hvis befolkning hadde minst antall refinansieringslån var Sogn og Fjordane, hvor 0,5 refinansieringslån ble tatt per 1 000 innbyggere. Det største beløpet ble lånt i Finnmark, hvor gjennomsnittlig innløsningslån utgjorde SEK 315 457. I Trøndelag var konverteringslånet i gjennomsnitt minst 261 695 kroner.

Flest antal refinansieringslån i forhold til befolkningen tok beboere i Østfold, med 1,3 refinansieringslån per 1000 innbygger, etterfulgt av Finnmark med 1,2 refinansieringslån per 1000 innbyggere. På delt tredjeplass kom Hedmark og Nordland, begge med 1,1 refinansieringslån per 1000 innbyggere. Fylket hvis befolkning hadde minst antall refinansieringslån var Sogn og Fjordane, hvor 0,5 refinansieringslån ble tatt per 1 000 innbyggere. Det største beløpet ble lånt i Finnmark, hvor gjennomsnittlig refinansieringslån utgjorde 315 457 kroner. I Trøndelag var refinansieringslån i gjennomsnitt minst på 261 695 kroner.

Oppsummering og prognose for forbrukslånemarkedet i 2019

Den norske økonomien fikk en bedre utvikling enn forventet i 2018. Etter et forsiktig vårbudsjett presenterte den norske regjeringen en mer positiv vekstprognose med statsbudsjettet de fremla høsten 2018¹. Det er hovedsakelig stigende oljepriser som har bidratt til denne utviklingen, men regjeringen forventer også at BNP-veksten øker til 2,7 prosent i 2019, eksklusive inntekter fra gass- og oljeindustrien. Den generelle økonomiske situasjonen påvirker også nordmenns tendens til å låne. I 2018 gikk gjennomsnittlig lånebeløp i Norge ned med 8,5 prosent fra 117 101 kroner i 2017 til 107 176 kroner i 2018. Samtidig økte antall nye forbrukslån i Norge i 2018 sammenlignet med 2017. Den forventede generelle veksten i 2019 kan bidra til økt forbruk og flere låntagere neste år.

En sektor som ofte påvirker lånemarkedet er boligmarkedet. Ifølge bransjeorganisasjonen Eiendom Norge økte boligprisene i Norge med 2,8 prosent i 2018, samtidig som antall boligsalg økte kraftig.² Dette var en endring mot den trenden av stagnerende salgsstatistikk og boligpriser som har gjort seg gjeldende i perioder de siste årene³. Nordmenn er fremdeles villige til å investere i eksisterende eiendom. Hele 37,03 prosent av alle nye lån som ble tatt via Zmarta Group i Norge gikk til oppussing, reparasjoner og kjøp av innredning. At en stor andel av de nye lånene tas for å oppgradere boligen er et gjentagende mønster som i Norge. Allerede i 2016 utgjorde lån til renovering og innredning 36 prosent av alle nye lån, et tall som var nesten uendret i 2017. I fjor økte andelen av utlån til investeringer i eksisterende boliger noe, fra 36 til 37 prosent av lånene i 2018.

Ved utgangen av 2017 ble forholdene i det norske markedet for forbrukslån endret. Finansdepartementet bestemte seg da for å innføre et nytt regelverk som bestemmer hvor store beløp bankene kan låne til høyere rente, og hvor lenge låntakere har på seg til å nedbetale lånene sine. Formålet med regelverket er å unngå at bankkunder har gjeld og kreditter for forbrukslån i lang tid, og for å sikre låntakernes økonomiske evne til å betale gjelden sin tilbake til bankene. Den 19. mai 2019 skal samtlige banker ha innrettet seg etter kravene som regelverket fastsetter⁴. De lån som tas gjennom Zmartas plattform omfattes av dette regelverket, og visse effekter av det går det an å skille ut i Zmartas statistikk om forbrukslån i 2018. På tross av at antall lån tatt via Zmartas platform økte i 2018 sammenligned med 2017, gikk gjennomsnittlig lånebeløp i Norge ned med 8,5 prosent. Det antyder at nordmenn har en tendens til å låne, men at dette gjøres med lavere beløp enn tidligere. Som en sammenligningstjeneste stiller Zmarta seg alltid positivt til tiltak som styrker forbrukerens posisjon i markedet, og å styrke forbrukerens beskyttelse er en forutsetning for at utviklingen skal bevege seg i riktig retning.

I 2018 ble over 30 prosent av de nye lånene gjennom Zmarta tatt opp til annet forbruk. Denne kategorien refererer ofte til mindre kjøp – litt over halvparten av disse lånene er på under 50 000 kroner. Norsk BNP har økt jevnt de siste tre årene, og den positive utviklingen forventes å fortsette i 2019. Norsk BNP har økt stadig de tre siste årene, og den positive utviklingen spås å fortsette videre i 2019. At norsk økonomi styrkes bidrar selvfølgelig til økt forbruk, som trolig vil karakterisere lånemarkedet for resten av året. Dette gjelder både lån til mindre kjøp, som representerte en stor del av antall nye forbrukslån i 2018, og store lån til investeringer i eksisterende boliger.

Definisjoner:

Forbrukskreditter defineres vanligvis som lån til husholdninger for kjøp av forbruksvarer og tjenester til eget bruk. Konseptet omfatter alle kontokort og kredittkortkreditter, kreditt til reiser samt øvrig kreditt som har blitt bevilget til husholdningene til forbruk (for eksempel kreditt til kjøp av bil, husholdningsapparater og så videre).

Boliglån samt studielån fra Lånekassen inngår ikke i begrepet, men lån til studier som ikke dekkes av Lånekassern klassifiseres ofte som forbrukskreditt.

Den analysen og sammenstilling som ligger til grunn for å produsere Zmartas Lånebarometer har blitt gjort med stor nøyaktighet. Imidlertid kan Zmarta ikke garantere for riktigheten av samtlige observasjoner eller konklusjoner. Vi reserverer oss derfor for eventuelle feil.

Om Zmarta Groups lånebarometer
Lånebarometeret har som formål å gi en dypere forståelse av markedet for forbrukslån i Norge. Rapporten er unik i sitt slag da den baserer på data fra titalls tusen utbetalte lån i 2018.

  • Nye lån Med nye lån menes helt nye forbrukslån som tas for diverse formål. En majoritet av statistikk og informasjon som presenteres i rapporten tar sitt utgangspunkt i data over nye lån.

  • Refinansiering Med refinansiering menes lån som tas for å samle eller legge om eksisterende gjeld og kreditt. Den statistikken over refinansiering som er presentert har et dedikert avsnitt i rapporten. Ingen øvrig informasjon om refinansiering finnes i andre deler av rapporten.

Om Zmarta Group

Zmarta Group tilbyr konsumenttjenester innen bank, strøm og forsikring. I virksomheten inngår blant annet Zmarta, Elskling, Insplanet og Centum. Bedriften ble etablert i 1999 og har over 300 ansatte med kontor i Oslo, Stockholm, Ängelholm, Jönköping og Helsingfors. Zmarta Group eies av medieselskapet Bauer Media Group.

Spørsmål? Kontakt:
Agnes Palinski
Head of PR & Communications
agnes.palinski@zmartagroup.com

Läs mer på www.zmartagroup.com.

Chat med oss! Chat