Lån penger

Vi hjelper deg med å låne penger. Når du bruker Zmarta, øker sjansene dine for å få en virkelig god rente på lånet ditt. Lån til hva du vil, helt uten sikkerhet.

  • Lån opptil 500 000
  • Sammenlign over 15 långivere
  • Kun én søknad

Finn lånet med lavest rente

  • Over 15 banker og långivere
  • Fyll i kun én søknad
150 000 kr
3 351 kr

* Nedbetalningstid 1-5 år. Dersom du skal bruke lånet til å innfri annen gjeld kan nedbetalingstid lengre enn 5 år tilbys, 1-15 år.

Eks: Nom. rente 12,9 %, eff. rente 15,52 %, 75 000 kr o/5 år, kostnad 30 509 kr, totalt 105 509 kr.

Individuell nom. rente 5,99–26,9 %. Eff. rente 6,32–32,9 % (75 000 kr o/5 år).

Finn lånet med lavest rente

  • Over 15 banker og långivere
  • Fyll i kun én søknad
150 000 kr
3 351 kr

* Nedbetalningstid 1-5 år. Dersom du skal bruke lånet til å innfri annen gjeld kan nedbetalingstid lengre enn 5 år tilbys, 1-15 år.

Eks: Nom. rente 12,9 %, eff. rente 15,52 %, 75 000 kr o/5 år, kostnad 30 509 kr, totalt 105 509 kr.

Individuell nom. rente 5,99–26,9 %. Eff. rente 6,32–32,9 % (75 000 kr o/5 år).

9,5 av 10, basert på 143 anmeldelser
Gabriel Olsen sier:

Fikk tilbud om refinansieringslån som var gunstig for meg igjennom Zmarta :) Takk Zmarta jeg hørte om dere på radioreklame og det er jeg takknemlig for <3

23. september 2019
Se alle anmeldelser

Smart å vite om lån

Her finner du nyttig informasjon til deg som skal låne penger, samt tips som hjelper deg med å håndtere økonomien din etter at du har fått lånet.

Fem steg fra søknad til utbetalt lån

1. Fyll ut lånesøknaden på zmarta.no, eller ring en av våre erfarne og hyggelige saksbehandlere.

Hvor mye trenger du å låne? Begynn med å fylle i summen du ønsker å låne, samt ønsket nedbetalingstid.
Personopplysninger Fullt navn, personnummer, e-postadresse osv. Her kan du også legge til eventuell medsøker.
Bil Oplysninger Leier eller eier du leilighet eller hus? Denne informasjonen bidrar til at banken kan skape seg et realistisk gjeldsbilde.
Ansettelsesform Heltid, deltid, prosjekt- eller fast stilling. Ansettelsesformen din påvirker lånevilkårene dine. Dersom du ikke har fast stilling er det supert om du har en medsøker. Dette øker sjansene dine for å få lånet innvilget.
Gjeldsbilde Her må du finne frem all informasjon du har om allerede eksisterende gjeld. Vi spør ikke fordi vi er nysgjerrige, men fordi banker og långivere tilbyr deg lånevilkår basert på din økonomiske situasjon. Sjekk siste skattemelding (selvangivelse) slik at du har nødvendig informasjon enkelt tilgjengelig.

Er du usikker eller synes dette er vanskelig, vil en saksbehandler uansett ringe deg dersom noe ikke stemmer med opplysningene vi får ved kredittsjekk og skattemelding. Husk imidlertid å være så ærlig og nøyaktig som mulig. Det er fryktelig kjedelig å få avslag på en søknad som ble godkjent på grunn av feilaktige opplysninger.

2. Vi utfører en kredittsjekk

Det første som skjer når vi har mottatt søknaden din er at vi utfører en kredittsjekk for å undersøke om du møter grunnkravene. Dersom alt ser fint ut går vi videre til neste steg. Oppdager vi at noe hindrer deg i å få lånet innvilget, tar vi kontakt. Blant annet spør vi da om du kjenner noen som kan være medsøker på lånet ditt.

3. Søknaden din sendes til over 15 banker og långivere

Noen av disse gir beskjed med en gang, mens andre har en manuell prosess som gjør at det tar noe lenger tid å behandle søknaden din.

4. Du får svar fra bankene

Bankene kan gi deg fire mulige svar:

1 - Søknaden blir godkjent og banken låner deg pengene uten forbehold

2 - Søknaden blir godkjent med komplettering. Banken låner gjerne penger til deg, med forbehold om at du leverer komplementerende opplysninger. Eksempler på slik informasjon kan være:

  • a. Skattemelding (selvangivelse)
  • b. De tre siste lønnslippene dine
  • c. Arbeidsgiverattest
  • d. Næringsrapport dersom du er selvstendig næringsdrivende

3 - Avslag på søknaden. Du får avslag på søknaden din dersom bankene anser at økonomien din ikke er sterk nok til å klare den ekstra utgiften et lån er.

4 - Søknaden bearbeides. Banken jobber med søknaden din. Noen banker behandler lånesøknader manuelt, hvilket tar noe lenger tid.

5 - Signering
Dersom du har Bank-ID og ikke behøver å sende inn tilleggsinformasjon kan du ha pengene på konto allerede samme dag. Enkelte banker krever e-signering, men de fleste støtter både tradisjonell papir- og elektronisk signering.

Grunnkrav for å søke:

Du…

  • må være minst 20 år
  • må ha en årsinntekt på minimum 120 000 kr
  • må være ligner/skattet til Norge i over 3 år
  • kan ikke ha noen betalingsanmerkninger/utestående inkasso

Søk om lån her!

«It’s paback time» - Sett opp et budsjett

Jada, vi vet, ordet «budsjett» er kanskje ikke så sexy, men dette punktet er det absolutt viktigste når vi snakker nedbetaling, og en forutsetning for å kunne ta kontroll over økonomien din. Et budsjett behøver ikke være så avansert, men handler enkelt og greit om pluss og minus; utgiftene dine må aldri overstige inntektene.

Betal ned lån med høy rente først

Små lån med høy rente skal alltid betales tilbake før større lån med lavere rente. Det er også lurt å refinansiere lånene dine. Med ett større lån fremfor flere små slipper du faktura- og etableringsgebyr for hvert enkelt lån, og får som regel en lavere rente.

Se over faste utgifter

Ta en gjennomgang av alle de faste utgiftene dine. Finnes det noe du kan kutte ned på? Er det lenge siden du sjekket strømavtalen din, eller er du ikke en gang helt sikker på hvilken strømleverandør du har? En bevisst konsument er en pålest konsument, og en bevisst forbruker sparer penger. Strøm og forsikring er faste utgifter du kan spare tusenvis av kroner i året ved å bytte.

Bolig er også en stor utgiftspost. Hvordan bor du i dag? Kan det fungere like fint med en mindre og rimeligere bolig? Et alternativ dersom du har god plass er å leie ut et rom i en periode.

Hva er kredittscore?

Kredittscore er et poengsystem banker og andre långivere bruker for å vurdere hvor kredittverdig en person er. Men, la oss ta det fra begynnelsen; når du søker om lån hos banker og andre långivere må de ta stilling til hvor sannsynlig det er at du kommer til å betale lånet tilbake. Hvordan er dette mulig?

For å kunne vurdere dette tar man en kredittsjekk, hvor dine ulike faktorer er med på å avgjøre hvor mange poeng du får. Summen av disse faktorene utgjør din kredittscore. Kredittscoring utføres av et kredittopplysningsbyrå med spesiell tillatelse fra Datatilsynet. I Norge er de største av disse Experian, Bisnode og Evry.

Det finnes et par ulike metoder for å regne ut en kredittscore, men ofte vurderes det hvor trolig det er at du får en betalingsanmerkning de neste 12 månedene. Du rangeres med en poengsum mellom 1 – 100, hvor 100 er best. Scoren blir beregnet med statistikk over din økonomiske adferd de siste tre årene og skal gi långiverne en pekepinn på:

  • Hvor sannsynlig det er at du betaler tilbake utstedt kreditt
  • Hvor stor risiko det er for «mislighold» av kreditt (altså hvor god/dårlig betaler du er)
  • Muligheten for at du får en profittøkning eller nedgang

Kort om kredittscore

  • Gir et bilde av hvor kredittverdig personen er
  • Benyttes av banker g andre långivere
  • Er resultatet av en kredittvurdering
  • Jo høyere tallverdi, jo bedre kredittscore

Budsjett – den enkle veien mot sunn økonomi

Har du mest lyst til å løpe din vei så fort noen nevner ordet «budsjett»? Alle kan ikke elske tall og økonomiske kalkyler, men de fleste setter pris på den friheten som oppstår når du har full oversikt over din private økonomi. For det er akkurat dette et budsjett handler om – kontroll.

Livet kan bli enklere ved å få oversikt over hvor mye du får inn og hvor mye du bruker hver måned. Det tar rundt en halvtime (selv inkludert kaffepausen underveis) å sette opp et budsjett, og det kan fort vise seg å være den beste investerte halvtimen i hele ditt liv. Klar? Kult. Du kommer ikke til å angre.

1. Sett opp faste inntektskilder

Den første delen av budsjettet er lett. Du skal helt enkelt liste opp hver eneste krone som ruller inn hver måned.

Det kan være:

  • Lønn
  • Studielån
  • Foreldrepenger
  • Sykepenger
  • Dagpenger
  • Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Ja, du skjønner tegninga. Tenk også på å få med poster som barnebidrag. Alt som kommer inn med pluss på kontoen skal med.

2: Skill mellom faste og flytende utgifter

Så til utgiftene ... Og vi som hadde det så koselig! Det er ingen vits i å late som, nå blir det litt mer utfordrende. Så mye vanskeligere blir det ikke, bare en smule. Men ingen grunn til å gi opp, for vi er nesten halvveis allerede (og snart klare for kaffepause). Det vanligste er at man i et budsjett skiller mellom faste og flytende utgifter.
Faste utgifter er slikt som boliglån, mat, strøm, forsikringer, mobilabonnement, lån, avgift til fagforbund. Ta med alt du kan komme på.
Flytende utgifter kan for eksempel være kafébesøk, reiser, restaurantbesøk, klær/ting og frisørtimer.
Tenk på: Du har sikkert mange tall i hodet, men vær ærlig med deg selv og let frem all informasjon du kan. Sjekk alt du har av fakturaer, bank-app, nettbank og ikke glem å få med alt som betales med avtalegiro. Sånn, nå passer det fint med den kaffepausen!

3: Last ned budsjettmalen / få ned alt i et budsjett

Straks i mål, er du klar for sluttspurten? Lettest er det om du åpner en budsjettmal, for eksempel Forbruksforskningsinstituttet SIFOs variant, og legger inn alle tall. Deretter gjør den resten av jobben for deg, og du får et tydelig bilde av hvor det finnes rom for forandring. Det finnes også mange ulike apper og andre maler på nett som funker like bra, og om du liker Excel bedre er det supert. Og for all del, papir og penn kommer du også langt med. Hovedsaken er at du skriver ned alt, og at du bruker samme budsjettmal neste gang du ser over økonomien din. Pluss, minus er lik totalt.

Sånn. Endelig i mål!
Ved å bruke en liten halvtime på å sette opp et budsjett har du lagt forutsetningene for en god økonomi som du kommer til å ha glede av resten av livet. Gi deg selv en klapp på skulderen!

Oversikt over vanskelige begreper
Iblant slenger vi ord rundt oss kan være vanskelige å forstå. En del av dem forklarer vi direkte i tekstene våre, men noen ord behøver litt ekstra oppmerksomhet.

Amortering

Et annet ord for «nedbetaling av gjeld», for eksempel som i nedbetaling av et boliglån.

Annuitet

Beløpet du betaler hver måned, kalles annuitet. Annuiteten inkluderer både renter og avdrag.

Annuitetslån

Her betaler du like mye gjennom hele lånets løpetid. I begynnelsen vil du da betale størst andel renter, og mindre på selve lånet. Dermed går nedbetalingen saktere.

Betalingsanmerkning

En notering hos et kredittopplysningsfirma som oppstår fordi du har utestående krav fra en eller fler kreditorer, ofte fra en inkassosak. Betalingsanmerkningen skal slettes med en gang du har betalt tilbake det du skylder. Du får vanligvis ikke lån om du har en eller flere betalingsanmerkninger.

Belåningsgrad

Angir boliglånets størrelse i relasjon til boligens markedsverdi/pris.

Grunnlån

Et lån med boligen som sikkerhet, noe som medfører lavere rente. Grunnlånet er ofte ca. 85 % av prisen på boligen.

BSU – Boligsparing for ungdom

Til du er 33 år kan du spare opptil 25 000 kr i året, og totalt 300 000 kr, på en konto som er øremerket til boligkjøp. I tillegg til en god rente, får du også 20 % skattefradrag – maks 5000 kr i året.

Egenkapital

Dette er den summen du selv må kunne stille med for å få boliglån. I Norge må du ha minst 15 % av boligens kjøpesum i egenkapital. Dette er bestemt av Finanstilsynets retningslinjer, som alle banker i Norge må forholde seg til.

Etableringsgebyr

Et engangsgebyr som en bank eller annen långiver kan ta som betaling for det administrative arbeidet for å opprette et lån. Beløpet blir ofte trukket fra utbetalt lånebeløp.

Fakturagebyr

Kostnad for å sende faktura per post. Fakturagebyret skal dekke kostnaden for långiverens administrasjon av fakturautsendelsen.

Fast rente

Velger du fast rente hos banken vet du nøyaktig hvor mye du må betale under hele avtaleperioden, hvilket gir en stor trygghet da beløpet ikke påvirkes av rentemarkedet. Bindingstiden er gjerne på 3, 5 eller 10 år, og du kan som regel velge å binde opp hele eller deler av lånet.

Finansieringsplan / finansieringsbevis

Oversikt over hvordan kjøpet skal finansieres med hensyn til egenkapital og lån, dokument som viser hvor mye banken vil gi i lån.

Flytende rente

Renten justeres fortløpende etter markedet. Det betyr at du som låntager må være forberedt på at renten kan gå opp, noe som fører til at dine utgifter øker.

Forbrukslån

Kalles også «lån uten sikkerhet», og det er nettopp det det er – et lån som ikke krever sikkerhet i bolig eller andre verdier.

Gjeldsbrev

Den avtalen du skriver på når du låner penger hos banken. I avtalen står vilkårene for lånet, for eksempel hvor mye du låner og hvilken rente dere har blitt enige om.

Gjeldsordning

Dersom du har havnet så kraftig i gjeld at du ikke har mulighet til å betale tilbake det du skylder, kan det være mulig å inngå en avtale med dine kreditorer hvor du betaler så mye du klarer, ofte i løpet av 5 år, og så vil resten av gjelden din slettes. Ordningen kan også omfatte det offentlige, og innvilges som regel kun én gang i livet.

Heftelse

Et krav/rett til noe/en del på en ting (eiendom, bil, eller noe annet av verdi).

Kausjonist

Et krav/rett til noe/en del på en ting (eiendom, bil, eller noe annet av verdi).

Kredittgiver

Foretak som tilbyr lån. Banker er en type kredittgivere.

Kredittsjekk / Kredittvurdering

Informasjon om en persons økonomi. Dette kan være opplysninger om registret gjeld og tilgodehavende, betalingsanmerkninger, inntekt. Informasjonen brukes som grunnlag av banker og långivere for å kunne gjøre en vurdering av din kredittverdighet.

Kredittverdighet

Evnen du har til å kunne betale tilbake det du skylder.

Løpetid

Lånets løpetid er tidsperioden fra den dagen du tar lånet, til den dagen lånet skal være tilbakebetalt. Løpetiden på et boliglån er gjerne 20-30 år, mens et forbrukslån kan ha nedbetalingstid på opp til 5 år.

Løsøre

Dette er alle gjenstander som ikke er fast eiendom.

Lån uten sikkerhet

Et lån uten sikkerhet er et lån uten pant i et objekt. Forbrukslån er et eksempel på lån uten sikkerhet.

Medsøker

En ytterligere låntager på lånet, som oftest familie eller en annen relasjon. En medsøker har samme betalingsansvar som hovedsøker.

Nedbetalingstid

Den tid du har på å tilbakebetale et lån. Kalles også «løpetid».

Pantedokument

Et digitalt eller papirbasert dokument som viser at eiendommen er stilt som sikkerhet for en gjeldsforpliktelse (lån).

Rammelån

Rammelån er et boliglån som er sikret med pant i fast eiendom, og med mulighet for individuelle avtaler om opplåning og nedbetaling. Felles for de fleste rammelån er at det i stedet for en avtale om faste månedlige avdrag, gis mulighet til fritt å låne mer innenfor en avtalt ramme. Du får tilgjengelig kreditt til enhver tid innenfor avtalt kredittramme, og du unngår gebyr til bank og tinglysningsmyndigheter ved behov for ny opplåning.

Refinansiering

Også kalt gjeldskonsolidering. I stedet for å ha mange lån og kredittkortgjeld hos ulike aktører er det smart å samle alle disse, altså refinansiere lånet, hos en bank eller långiver. Det fører til at du kan få en bedre rente. I tillegg er det mye mer oversiktlig, og sjansen for å glemme og betale avdrag er mindre. Summen av gjeld forblir den samme, men du kan spare på lavere renter og færre gebyrer.

Serielån

Du betaler like stor andel renter og avdrag gjennom hele perioden. Det krever god økonomi siden de månedlige beløpene er større i begynnelsen, og blir mindre etterhvert som du betaler ned på lånet. Tips! Dette er noe man kan be banken om, og er noe folk ofte ikke kjenner til.

Tinglysing

Ved tinglysing gjøre en handling offentlig. Lån i bank tinglyses hos Kartverket. I tillegg tinglyses registering av hjemmelsdokumenter, skjøter, pantedokumenter m.v. i Grunnboken eller eventuelt i Borettslagsregistret.

Topplån

En del banker og boliglånsgivere lar deg kun låne opp til 70-75 % av boligens pris/verdi. Resten av lånet blir et så kalt «topplån» og fungerer egentlig som et forbrukslån. Derfor må du betale høyere rente på topplånet enn på den delen av boliglånet som er bunnlån. Til topplånet er nedbetalt er det smart å velge en høy nedbetalingstakt.

Eksempel: Om du vil kjøpe en bolig og har spart sammen penger til 15 % av kjøpesummen, behøver du altså å låne 85 % av banken.

Grunnlån: ca. 75 % av boligens pris/verdi
Din del: minst 15 %
Topplån: den resterende prosenten (10 %)

Budsjett-tips

Budget ikoner 01

Minimer utgiftene dine

Inntekt er, i alle fall på kort sikt, vanskeligere å påvirke enn utgiftene. Det er med andre ord utgiftene dine du i første omgang skal forsøke å minimere når du vil ha mer penger til overs hver måned.

Budget ikoner 02

Last ned en budsjettmal

Hold oversikt ved å bruke en budsjettmal eller en mobil-app. Slik beholder du kontrollen over utgiftene dine og kan enklere se hvor det er mulig å spare penger.

Budget ikoner 03

Refinansier lånene dine

Har du flere lån hos ulike kredittgivere er det smart å samle lånene dine. Du slipper faktura- og etableringsgebyrer for hvert enkelt lån, kan få lavere rente og lenger nedbetalingstid.

Andre smarte tjenester

Kan vi hjelpe deg med å gjøre økonomien din smartere på flere måter? Sjekk selv!

Senk strømutgiftene dine

  • Sammenlign alle strømselskaper
  • Garantert beste strømpris
  • Endre kontrakt på få minutter
Chat med oss!